​

Jeg startet nok skoleåret med en noe arrogant innstilling, uten at jeg nødvendigvis gikk inn for det. Jeg hadde jo tross alt studert filmproduksjon i tre år, og hadde også gått et år med visuelle filmeffekter før det igjen. Jeg hadde jo litt peiling, og jeg valgte dette studiet primært fordi jeg ville skaffe meg kompetanse rundt digital markedsføring, i takt med å jobbe kreativt slik jeg var vant til, for å kunne stille mer relevant til et bredere utvalg stillinger i fremtiden. Det tok derimot ikke lange tida før jeg skjønte at jeg fortsatt hadde utrolig mye å lære om mitt eget felt, og at jeg kunne få en langt dypere forståelse for ting jeg allerede hadde lært. Lyssetting, grading og en større teknisk innføring i forskjellige programmer er spesielle høydepunkter her.

 

Det som var nytt og spennende, var den digitale markedsføringen. Her var det mye å fordøye på kort tid, og det gikk fort i svingene. Hvis det er én ting jeg har lært her, som jeg også kan ta videre med meg til andre ting, så er det dette med å kunne vise til en rød tråd gjennom hele prosessen. Fra mål, til strategi og føringer for å nå de målene, til innholdet som skal produseres til slutt og kommunisere med seeren. Det må henge sammen. 

 

 

 

Styrker og svakheter:

Mine styrker mener jeg at ligger i idéutvikling, en åpen og kreativ formidlingsevne og at jeg naturlig trer inn i en ansvarsrolle, og tar de avgjørelsene som tas. Dette mener jeg kommer godt frem i arbeidsmappa, i form av ulike prosjekter hvor jeg aktivt har hatt en regirolle og som regel har stått bak brorparten av konseptene, med unntak av grunnidéene vi samarbeida med forfatterne om under praksisen i Samlaget. Jeg har gått dramaturgisk til verks under hvert av prosjektene, samtidig som at jeg har til enhver tid hatt et fokus på effektiv formidling, og hatt en fleksibel omstillingsevne. I prosjektet «shutdown season» brukte jeg mye kunst- og blandingslys for å skape en større dramatisk effekt, for å tydeliggjøre budskapet. 

Lydopptakene i Samlaget-prosjektene er jeg ganske fornøyd med, da vi kvalitetssikra oss ved å bruke både en Zoom-opptaker med mygg, og shotgun-mikrofoner på kameraene, og sørget for at det hørtes profesjonelt ut. Til karakterportrettet fikk jeg ikke tilgang på mygg og måtte bruke en eldre shotgun-mikrofon, som skapte en skurrelyd som la seg over alle klippene.

 

Det er spesielt fotokvaliteten i Redesign-prosjektet som jeg derimot vil trekke frem som langt under pari, og som største svakhet ved arbeidsmappen. Jeg skammer meg litt for at det er den vi leverer i en profesjonell setting. Vi ønsket å bruke to kameraer under opptak, og da min medstudent og jeg har hvert vårt kamerasystem, valgte vi å låne to like Canon-DSLR av skolen for å sørge for at bildene matchet, uten å måtte gjøre for mye grading for å få dem like i etterkant. Her skulle vi åpenbart ha vært mer påpasselige med å planlegge og forberede opptak, for så å kunne oppdage den manglende kvaliteten på bildene før vi satt i klippen etter endt innspilling. Vi kunne også jobba mer med å skape en mer naturlig lyssetting, med større diffusjon og dermed ha redusert høylys og harde skygger. Dette kunne vært mer samstemt i alle tre filmene. 

Vi fullførte prosjektene for Samlaget såpass nylig at vi ennå ikke har fått teksta filmene for sosiale medier, men det skal gjøres før de tas i bruk, slik at man allikevel kan få med seg innholdet om man i tilfelle ikke skulle ha på lyden. 

Jeg føler for øvrig også at jeg ikke har fått vist akkurat det jeg ville i form av noen litt mer abstrakt og kunstnerisk fotoserie, hvor jeg eksperimenterer med stil, fortellerteknikk og bildekommunikasjon. Her strakk ikke tiden til, og igjen kan jeg gi meg selv en ørefik for manglende planleggingsevner.

Alt i alt tror jeg at jeg møter vurderingskriteriene godt med besvarelsen min. 

 

Jeg har lært enormt mye på ett år, og jeg føler meg stødig nok på den kompetansen jeg har tilegnet meg, til at jeg gleder meg til å begi meg ut på nye utfordringer i en spennende bransje.